EFFEKTIV LAVKARBODIETT

Du behøver slett ikke være så redd for fett, så lenge du ikke blander det med mat som har mye karbohydrater, sier lege Sofie Hexeberg.

Hun driver egen klinikk i Sandvika ved Oslo, hvor hun behandler pasienter med overvekt og/eller mange forskjellige sykdommer.
Endrer kostholdet

Behandllingen skjer hovedsakelig ved hjelp av kostholdsendringer. Den er tilpasset den enkelte pasient, men baserer seg på lavkarbo-mat.


- Dette kostholdet kan få deg til å gå ned fra to til ti kilo i måneden, sier dr. Hexeberg.

Bytt til riktig mat
Eksempel på dagsmeny

Slik kan en dagsmeny se ut på lavkarbo-kost:

Frokost: Egg og bacon, omelett med litt grønnsaker, eggerøre med røkelaks eller annen form for egg - eller yoghurt naturell med 4-korn pluss eventuelt litt hakkede nøtter/frø.

Lunsj: En fargerik salat med kylingfilet, skinke, tunfisk eller annet. Eller rester av gårsdagens middag.

Middag: Rent kjøtt, fisk eller fugl, med grønnsaker i stedet for poteter/ris/pasta. Gjerne en god saus med fløte/smør/rømme/crème fraiche.

Dessert: Litt bær med Kesam Vanilje, eller et par biter mørk sjokolade (minst 70 % kakaoinnhold).

(Kilde: Sofie Hexeberg, lege)


Lavkarbo gjør deg friskere

Lavkarbo-kosthold kan hjelpe mot sykdommer sombetennelsessykdommer i blant annet hud og tarm, . Det samme gjelder diabetes, fibromyalgi, hypotyreose (lavt stoffskifte), migrene og annet.

Mange merker ifølge dr. Hexeberg at lavkarbo-kost blant annet gir økt energi, magen blir mindre oppblåst og vond, de kommer i hormonell balanse og humøret blir lettere.

(Kilde: Sofie Hexeberg, lege)


Du behøver ikke å gå på kurs for å slanke deg med et lavkarbo-kosthold.

Du må heller ikke gå på kokkekurs for å lære deg å lage lavkarbo-mat.

Det kan faktisk holde å gjøre smarte valg i nærbutikken.


Bytt ut en del vanlige matvarer.

Vær bevisst, og kast et raskt blikk på matvarenes innholdsliste hvis du er usikker.
Kremfløte er ok

Et lavkarbo-kosthold vil si at du spiser lite eller ingenting av en type karbohydrater som først og fremst finnes i sukker og snop, i brød, poteter, ris og pasta.

Disse karbohydratene får blodsukkeret til å stige veldig fort og veldig høyt, noe som tvinger kroppen til å produsere altfor store mengder insulin for å balansere det. Dette fører til økt fettlagring og kan også ende med diabetes.


Men holder du deg unna, eller kutter sterkt ned på disse matvarene, kan du kose deg med mat som vi tradisjonelt er vant til å se på som fetende: Kremfløte, smør, helfet ost, bacon, crème fraiche og annet - og allikevel gå ned i vekt!

Lavkarboråd fra dr. Hexeberg


De gode karbohydratene: Belgfrukter (bønner, linser, kikerter og liknende), yoghurt/Biola naturell, grønnsaker, nøtter og bær.

De fetende karbohydratene: Sukker, søtsaker, kaker, brus, brød (spesielt av den lyse typen), poteter, ris og pasta.






Melkesjokolade: 53 g karbohydrater Premium 70 %: 31 g karbohydrater Vaniljesaus: 15,5 g karbohydrater Kesam Vanilje: 8,6 g karbohydrater © FOTO: Bjørn Inge Karlsen HM Foto





Cola: 10,6 g karbohydrater pr 100 g Farris: 0 karbohydrater Dolmio pastasaus: 7,1 g karbohydrater Hermetiske tomater: 3 g karbohydrater © FOTO: Bjørn Inge Karlsen HM Foto





Loff: 46,9 g Fullkorn (pumpernickel): 36 g Servelat: 6 g Kokt skinke: 0 g © FOTO: Bjørn Inge Karlsen HM Foto
Bytt ut disse matvarene:


Frokost:
Bytt ut vanlig brød med: Dansk rugbrød, pumpernikkelbrød eller knekkebrød av typen fiberrik. Det beste er om du kutter ut brød helt, og i stedet spiser en omelett med salat og bacon, for eksempel.
Bytt ut lettmargarin med: Meierismør.
Bytt ut servelat, salami og andre typer oppblandet kjøttpålegg med: Kokt skinke, fiskepålegg og makrell i tomat.
Bytt ut butikksyltetøy med: Hjemmelaget (det er raskt og enkelt gjort, og du kan lage det med veldig lite sukker eller bruke Sukrin).
Bytt ut cornflakes og andre typer frokostblandinger (de aller fleste inneholder mye sukker) med 4-korn, og bland gjerne med litt hakkede nøtter og frø.
Bytt ut Go'morgen-yoghurt eller fruktyoghurt med: Yoghurt naturell, som du strør litt hakkede nøtter/rosiner/havregryn/bær over.


Middag:
Bytt ut ferdigmiddager med: Rent kjøtt, fisk eller fugl - som du krydrer og lager til selv. En god saus laget med kremfløte, seterrømme eller crème fraiche kan du gjerne toppe måltidet med.
Bytt ut poteter med: Blomkål, brokkoli og/eller andre grønnsaker.
Bytt ut ris og pasta med: Belgfrukter (bønner, linser, kikerter) og/eller grønnsaker.


Dessert:
Bytt ut sjokolade- eller annen pudding med: Friske eller frosne, tinte bær.
Bytt ut vaniljesaus med: Kesam Vanilje.


Drikke:
Bytt ut brus med: Farris eller zero/light-varianten av brus.
Bytt ut øl med: Lite-øl.


Snacks:
Bytt ut melkesjokolade med: Mørk sjokolade med minst 70 % kakaoinnhold.
Bytt ut chips med: Baconsvor.
Flere alternativer


Hege Hasler Barhaughøgda er diabetessykepleier og kostveileder på dr. Fedon Lindbergs klinikk. Hun har sett på listen over matvarene som dr. Hexeberg har rådet til å bytte ut, og har følgende kommentar:


- Jeg er enig i det aller meste. Når det gjelder evt. brød til frokost, vil jeg understreke at Fedon Lindbergs fullkornbrød er det brødet som har lavest glykemisk belastning.


- Go'morgen yoghurt kan byttes ut med flere alternativer enn yoghurt naturell: Cottage cheese med bær, eller Skyr (den uten sukker) fra Q-meieriene.


- Når det gjelder saus til middag, kan det være fint å variere med magrere alternativer som kesam og yoghurt naturell. Disse kan brukes som de er eller tilsettes urter, hvitløk og krydder. En hjemmelaget guacamole er også godt til fisk, skalldyr og kylling.


- Øl kan byttes ut med tørr vin, i tillegg til Lite-øl.


- Når det gjelder snacks, vil jeg si usaltede nøtter i stedet for baconsvor.


Artikkel fra:

ALT OM LAVKARBO

Bli slank med egg og bacon

Myndighetene kom i januar 2011 med nye kostråd, og sier ja til lavkarbo-dietten.

- I en begrenset periode kan det være gunstig å kombinere fysisk aktivitet med begrenset inntak av fett eller karbohydrater for å få ned energiinntaket, sier Rune Blomhoff, leder av arbeidsgruppen for nye nasjonale kostråd.

Inn i varmen

Lavkarbo er altså tatt inn i varmen og sidestilles med dietter som tar sikte på å begrense innholdet av mettet fett i kostholdet vårt.

Dette kom frem på en pressekonferanse hos Helsedirektoratet.

- Mange gode, vitenskapelige studier ligger til grunn for at vi kan uttale oss på denne måten, sier Blomhoff, som presiserer at et lavkarbokosthold ikke er gunstig i lengden.

Ett av de nye kostrådene som tar sikte på å begrense karbohydratinntaket er å bytte ut pasta og polert ris som har høy glykemisk indeks (GI), med grønnsaker som har lavere GI.

Lavkarbo-kosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett, ifølgewikipedia.no.

Det vil si at du spiser lite eller ingenting av raske karbohydrater som først og fremst finnes i sukker og snop, i brød, poteter, ris og pasta.
Glad for karbohydratene

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius er positiv til myndighetenes nye kostråd.

Særlig glad er hun for at karbohydrater nevnes i sammenheng med vektreduksjon.

-Tidligere var det ensidig fokus på å redusere fettinntaket for å gå ned i vekt. Ernæringsmyndighetene åpner nå for at det finnes ny forskning, og de viser blant annet til studier som tyder på at moderat økning av protein og en reduksjon av raske karbohydrater kan være gunstig for vektreduksjon, sier hun.

- Færre raske karbohydrater og økt fokus på proteinholdig mat er råd jeg har gitt mine overvektspasienter i mange år, sier Borchsenius, som driver nettsiden Bramat.no

Hun mener de nye kostrådene er et skritt nærmere det dr. Fedon Lindberg har påpekt i mange år, men mener at hans behandlingsråd må ses i lys av at han jobber med syke overvektige. Det samme understreker Blomhoff:

- Mange vil oppfatte de nye rådene som en tilnærming til Fedon. For oss er det ikke viktig hvem som sier hva eller hvem som har rett, men at det fins god nok dokumentasjon for de rådene vi gir. Mens andre gir råd til folk som er syke, skal vi gi generelle kostråd til folk, sier Blomhoff.

Her er Fedons slankemeny.
Magre meieriprodukter

Myndighetene anbefaler oss å spise magre meieriprodukter hver dag.

- Kalsiuminnholdet i magre meieriprodukter er like høyt som i mer fettrike produkter. Derfor taper du ikke noe ved å velge magert, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Melk.no.
Poteten er ute

De nye kostrådene er hovedsakelig rettet mot forebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne personer i Norge, og tar ikke sikte på å slanke befolkningen.

Helsedirektoratets nye kostråd innebærer at poteten er tatt ut av "fem om dagen"-anbefalingen.

- Vi har ikke god nok dokumentasjon for at poteten har betydning for kroniske sykdommer, sier Blomhoff.

Fysisk aktivitet er også inkludert i kostrådene, fordi graden av fysisk aktivitet påvirker energibalansen og kroppsvekten. Disse er utarbeidet i samsvar med Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

Dette er de nye kostrådene:

Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Spis minst fire porsjoner fullkornsprodukter hver dag.

Spis fisk tilsvarende to-tre middagsporsjoner i uken.

Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.

Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.

Vann anbefales som drikke.

Begrens inntaket av tilsatt sukker.

Begrens inntaket av salt.

Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen.

Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Menneskene bak de nye rådene

Høsten 2006 nedsatte Nasjonalt råd for ernæring en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å oppdatere det faglige grunnlaget for de gjeldende nasjonale kostrådene. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer:

Professor Rune Blomhoff (leder), Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
Professor Lene Frost Andersen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
Professor Per Ole Iversen, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo og Medisinsk Divisjon, Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Seniorrådgiver, dr. phil Lars Johansson (sekretær), Avdeling nasjonalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet.
Klinikkleder/Professor Sigbjørn Smeland, Kreft- og kirurgiklinikken, Oslo universitetssykehus og Avdeling for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Kilde: Helsedirektoratet